søndag 4. mai 2014

Egypt under kolonitiden

A) Fortell om et land eller område som ble kolonisert på 1800-tallet. Hvem koloniserte? Hvordan reagerte de som ble kolonisert? Når ble landet avkolonisert? Hvordan skjedde det? Hvordan går det med landet i dag?

Egypt var en del av den ottomansk provins fram til 1789. Det var mamelukker (krigere, millitær) som fylte landets administrasjon. Det var flere opprør som okkupasjonsstyrkene svekket det osmanske styret. Napoleon 1 Bonaparte ledet den franske invasjon av Egypt i 1798. Frankrike ønsket at Egypt skulle være en fransk koloni,  men de fikk aldri kontrollen over landet.


I 1801 gjenerobret den osmanske riket igjen, men denne gangen ved hjelp av britisk støtte. Levevilkårene for det egyptiske folket ble bare verre, og mange vendte seg til det muslimske presteskapet ulamaen. Sammen med kjøpmannsstanden så ulamaen seg om etter en leder som kunne bedre Egypts stilling. Og denne mannen var Muhammad Ali. Han hadde steget fra å være en underoffiser til øverstkommanderende for de albanske leiesoldat-styrkene i osmansk tjeneste i Egypt, og var selv av tyrkisk/kurdisk opprinnelse. Han ble utnevnt til Egypts guvernør 1805.
Muhammed Ali nøytralisterte eller eliminerte sin politiske motstandere, mens hæren ble styrket. Det ble bygget opp en marine og handelsflåte og Egypt fikk sin første industri, blant annet innrettet for militær behov. Mohammed Ali gikk av 1848 og døde 1849. Suezkanalen (1869) startet med fransk kapitalinteresser under Saids styre (Muhammed Alis etterfølger). Moderniseringsprossessen fortsatte under Muhammeds Alis sønnesønn Ismael, ved bygging av telegraf, jernbane og graving av kanaler for irrigasjon. Dette førte til en stor sum av utenlandske lån, og Egypts gjeld økte voldsomt. Etter krav fra europeiske kreditorer tok en brite og en franskmann sete i regjeringen. Ismail forsøkte å fjerne dem i 1979, ble han avsatt av sultanen, hvor hans sønn Tewfiq som ble utnevnt til Kediv (hersker). 
I 1880 brøt det ut opprør innenfor hæren mot Kediven, Tewfiq ba om britisk og fransk støtte for å slå opprøret ned, men Tewfiq ble avsatt. Etter dette angrep den britiske flåte landet, og hæren ble satt inn. 

Britene okkuperte Egypt i 1882, hovedsakelig fordi de ville ha kontroll over Suezkanalen. Byggingen av Suezkanalen ble fullført i 1869. Dette gjorde det mulig for Storbritannia å seile til India, uten å seile rundt hele Afrika. Det forkortet veien til koloniriket i India. India var Storbritannias viktigste koloni, derfor var det viktig for britene å ha kontroll over Suezkanalen, slik at det ble lettere for dem å få hentet råvarer på enklere måte. 

Det var både postive og negative sider ved at Egypt ble en britisk koloni. 85% av befolkningen var jordløse og fattige. Storbritannia tilbød egypterne ingen utdanning og de forsøkte heller ikke å forbedre livene deres eller improvisere levevilkåren. Det postitive var at før Egypt ble en britisk koloni så hadde de stor gjeld, de ble et britisk koloni for å beskytte sine investeringer. Språket i Afrika er veldig sentralt, altså de fleste landene var britiske kolonier, så engelsken var brukt mer, og det førte til en internasjonalt språk. Transporten er også en god eksempel, altså egypt fikk tilgang til jernbaner, dette gjør det mulig for dem å utvikle teknologien. 

Det egyptiske parlamentet hadde vært nesten uavhengig fra Storbritannia siden 1922 og iverksatte en ny grunnlov i 1923. Men den endelige uavhengigheten skjedde rundt 1952/53.

I Afrika fikk kampen avkolonisering for alvor vind i seilene etter 1945. Avkoloniseringen i Egypt var i 1922 (delvis uavhengig). Egypt har vært en britisk koloni fra 1882 til 1952/53. Etter 1952/53 har landet vært selvstendig stat, de har forsøkt å modellere en styresett etter en europeisk stil. Egypt er et av de landene med størst befolkning i Afria og Midtøsten. Egypt er kjent for sine turistattraksjoner som Pyramidene i Giza og Sfinksen i Giza. Men turistattraksjonen har svekket i de siste årene på grunn av regjeringen og uenighetene som har pågått. Akkurat nå så er det militære som styrer Egypt. 

Kilder:
http://snl.no/Egypts_historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Egypt 
http://euro-history.com/no/imp-egypt.html 
- Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Aschehoug 2008 (s. 115 og 373)

Norge i 1814

Fortell om viktige hendelser som skjedde i Norge i 1814 og hvorfor de skjedde.

I 1814 skjedde noen viktige hendelser i Norge. En av de viktigste hendelsene alle kjenner til er nasjonaldagen til Norge, da Norge fikk en grunnlov. 

Fredsavtalen i Kiel - Kieltraktaten - ble undertegnet natten mellom 14. og 15. januar 1814. Denne traktaten sier noe om Norge, at Kongen av Danmark avstår landet til Kongen av Sverige og hans etterfølgere med full eiendomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Dette innebar at Norge ikke skulle bli en del av  den svenske staten, men må inngå en personalunion. Altså en politisk unionen mellom to selvstendige stater, med felles konge. 

Kristian Fredrik hadde planer om en norsk opprør som skulle forhindre en union mellom Sverige og Norge. Og dersom dette skulle lyktes og stormaktene ikke skulle sette seg imot, ville han først bli konge i en selvstendig Norge, og deretter ta over den danske tronen som han hadde arverett til. Kristian Fredrik innkalte embetsmenn og handelborgere til et møte i 1814 februar. Dette møtet ble holdt i handelsmannen Carsten Ankers praktbygning på Eidsvoll Verk. Kristian Fredrik gjorde krav på å bli konge i Norge og ville styre landet som en eneveldig kongedømme. Mange var svært misfornøyde. Mange krevde at Kristian Fredrik skulle la seg velge til konge etter prinsippet om folkesuverenitet (slik det var formulert av opplysningsmennene Locke og Rousseau). Deltakerne ble enige om at det skulle velges representanter til en riksforsamling som skulle utarbeide grunnlov og så velge landets konge. Kristian Fredrik godtok dette. 

Senere i februar 1814 skulle folket velge representanter til riksforsamlingen. Den 10. april møttes 112 representanter til riksforsamling. 16. mai ble punktene i den nye norske grunnloven lest opp og den 17 mai. møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representantene. 

Denne hendelsen skjedde fordi kieltraktaten møtte på forskjellige reaksjoner. Mange 
brukseiere og handelsborgere hadde av økonomiske grunner uttrykt sterk misnøye med unionen og dansk utenrikspolitikk. De kunne godt tenke seg en union med Sverige, særlige etter at landet fikk eneveldet og fått en konstitusjonell styreform. (Altså at monarken må styre i samsvar med konstitusjonen, det vil si grunnloven. Monarken må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger). Men for både borgere og embetsmenn var ønsket om en fri forfatning det viktigste. Og dette forteller oss da at hvis det viktigste var fri forfatning, var ønsket om et selvstendig land det enkleste alle kunne bli enige om. 


Kilder:
- Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Aschehoug 2008 (s. 38, 74, 75 og 77)