Varer Norge solgte og kjøpte på 1700- og 1800-tallet

Varer Norge solgte til utlandet (eksport):
- Fisk
- Trelast
- Tømmer
- Tørrfisk
- Klippfisk
- Sild
- Tran
- Gatelamper
- Rogn
- Kjøtt

Varer Norge kjøpte fra utlandet (import):
- Korn
- Luksusvarer
- Sukker
- Kaffe
- Tekstiler

Toll er avgift som staten legger på varer ved landets grenser. Det å studere tollister fra fortiden kan fortelle oss hvordan man før i tiden løste utfordringer på, hvilke konsekvenser de fikk eller hva slags muligheter det var.

Det at en ting har blitt transkibert vil si å overføre tekst i til en ny form.

I følge tollisten (eksport):(http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9006b94)
Så er det en del det samme jeg finner, f.eks: sild, tran, kjøtt, rogn, tørrfisk, klippfisk osv.


I følge tollisten (import):
http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9001e50
Så er det noe det samme som min liste over, f.eks: kaffe og sukker

Kardemomme dyrkes i Australia, Jamaica, Sør-India, Sørøst-Asia osv. I følge tollisten for import så står det at det ble importert fra Nederland, Hamburg, Tyskland. Grunnen til at det ikke står det opprinnelige stedet hvor kardemomme blir dyrket er kanskje f.eks være at Tyskland eller Nederland har kjøpt Kardemmomme og solgt det videre.

Kaffe blir dyrket i forskjellige steder i verden: Brasil, Colombia, India osv. I følge tollisten for import av kaffebønner så står det at det kom fra: Nederland, Spania, England, Frankrike osv. En ekemsepl kan være at India var en britisk koloni og at britene kjøpte kaffebønner fra dem og har videre solgt det.

Varene fra 1700-tallet er mye mer enn varene fra 1835. Og varene fra 1835 er nesten bare om mat. Men dette forteller oss at Norge har vært avhengig fra import og eksport varer veldig lenge.




Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Transkripsjon_(spr%C3%A5kvitenskap)
http://toll.lokalhistorie.no/
http://snl.no/toll
http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe#Dyrking 

Den Industrielle Revolusjon

Heisann! Forrige historie time så begynte vi på et helt ny kapittel, "Den Industrielle Revolusjon".

Oppgave B: Ville verden vært bedre hvis den industrielle revolusjon aldri hadde funnet sted? Begrunn svaret ditt:

Jeg synes at denne bilden illustrerer Den industrielle Revolusjon. Stemningen, menneskene, gjenstandene og selve fabrikken forteller jo nesten alt om den industrielle revolusjonen. Før var det slik at man arbeidet hjemme med redskaper man stort sett eide. Klesproduksjonen foregikk håndverksmessig med enkle redskaper som spinnerokk og håndvev. Men så begynte flere oppfinnelser komme fra Østen, særlig Kina. 

Alt arbeid ble utført med muskelkraft fra mennesker og dyr ved hjelp av vann og vindkraft. Siden er  mye av arbeidet overtatt av maskiner. Dette har ført til samfunnsendringer. 

Hvis den industrielle revolusjonen ikke hadde eksistert ville kanskje flere land ha brukt muskelkraft fra mennesker enn maskiner. Kanskje man ikke hadde brukt så masse penger på fabrikker eller utstyr, som man trenger for maskinene. Men verden ville kanskje ha blitt mer miljøvennlig enn det faktisk er nå. 

Hvis ikke industrielle revolusjon hadde funnet sted, ville vi kanskje unngått også koloniseringen som spredte seg, altså imperialismen. Storbritannia var kongen over koloniseringen. De hadde kolonier over nesten store deler av Afrika og India. Dette førte til både dårlige og gode konsekvenser. Flere land kjempet for selvstendighet, men det førte også til et internasjonalt engelsk. 

Jeg synes at den industrielle revolusjonen har hjulpet mange mennesker. Før i tiden måtte man bruke muskeltkraft fra mennesker og dyr, men nå så trenger man ikke det. Man har maskiner som hjelper å produsere fortere. Lønningen var høyere i industrien enn i jordbruket, og mange ble lokket til byen på grunn av utsikter til høyere lønn. Dette var godt for familier som slet eller var fattige. Man hadde flere muligheter. 

I Norge var det et økende handel og bedre levestandard for mange. På midten av 1800-tallet så økte folketallet med nesten 100 prosent. Heldigvis oppsto det ingen kriser med sult og nød i Norge i tiårene før 1850. Det har også vært mulig å produsere nok mat til jordas befolkning helt fram til våre dager, til tross for den sterke befolkningsveksten. 

Kilder: 

Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen & Skovholt - Tidslinjer 2, Aschehoug 2008 (s. 12, 14, 68 og 69)