Norge i 1814

Fortell om viktige hendelser som skjedde i Norge i 1814 og hvorfor de skjedde.

I 1814 skjedde noen viktige hendelser i Norge. En av de viktigste hendelsene alle kjenner til er nasjonaldagen til Norge, da Norge fikk en grunnlov. 

Fredsavtalen i Kiel - Kieltraktaten - ble undertegnet natten mellom 14. og 15. januar 1814. Denne traktaten sier noe om Norge, at Kongen av Danmark avstår landet til Kongen av Sverige og hans etterfølgere med full eiendomsrett, men at Norge skal bestå som en selvstendig stat i unionen. Dette innebar at Norge ikke skulle bli en del av  den svenske staten, men må inngå en personalunion. Altså en politisk unionen mellom to selvstendige stater, med felles konge. 

Kristian Fredrik hadde planer om en norsk opprør som skulle forhindre en union mellom Sverige og Norge. Og dersom dette skulle lyktes og stormaktene ikke skulle sette seg imot, ville han først bli konge i en selvstendig Norge, og deretter ta over den danske tronen som han hadde arverett til. Kristian Fredrik innkalte embetsmenn og handelborgere til et møte i 1814 februar. Dette møtet ble holdt i handelsmannen Carsten Ankers praktbygning på Eidsvoll Verk. Kristian Fredrik gjorde krav på å bli konge i Norge og ville styre landet som en eneveldig kongedømme. Mange var svært misfornøyde. Mange krevde at Kristian Fredrik skulle la seg velge til konge etter prinsippet om folkesuverenitet (slik det var formulert av opplysningsmennene Locke og Rousseau). Deltakerne ble enige om at det skulle velges representanter til en riksforsamling som skulle utarbeide grunnlov og så velge landets konge. Kristian Fredrik godtok dette. 

Senere i februar 1814 skulle folket velge representanter til riksforsamlingen. Den 10. april møttes 112 representanter til riksforsamling. 16. mai ble punktene i den nye norske grunnloven lest opp og den 17 mai. møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle de 112 representantene. 

Denne hendelsen skjedde fordi kieltraktaten møtte på forskjellige reaksjoner. Mange 

brukseiere og handelsborgere hadde av økonomiske grunner uttrykt sterk misnøye med unionen og dansk utenrikspolitikk. De kunne godt tenke seg en union med Sverige, særlige etter at landet fikk eneveldet og fått en konstitusjonell styreform. (Altså at monarken må styre i samsvar med konstitusjonen, det vil si grunnloven. Monarken må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover og bevilger penger). Men for både borgere og embetsmenn var ønsket om en fri forfatning det viktigste. Og dette forteller oss da at hvis det viktigste var fri forfatning, var ønsket om et selvstendig land det enkleste alle kunne bli enige om. 

Kilder:

- Grimnes, Øhren m.m.. Tidslinjer 2, Aschehoug 2008 (s. 38, 74, 75 og 77)